Med utgangspunkt i en utforskning av tekstens formelle karakter og dens tilblivelseshistorie, analyseres kjærlighetstematikken og dagbokens poetikk i lys av samtidens estetikkdebatter. Hovedfokuset ligger på dagbokens selvrefleksive karakter, og det påvises hvordan det ikke er kjærlighetsobjektet, men det skrivende subjektet som konstrueres. Subjektivitetsdiskusjonen i denne doktoravhandling relaterer først og fremst til tysk romantikk.